#MeToo er ikkje eit resultat av seksuell frigjøring på 60-talet

Historieforteljinga som seier at seksuell frigjering har ført til overgrep og seksuelt grenseoverskridande åtferd, er ikkje sann.

Dei siste vekene har det vore mange som har skrive at grunnen til at #metoo har oppstått og i det heile tatt er naudsynt, er manglande seksualmoral og at samfunnet har gått bort kristen samlivsetikk.

Som ein del av historieforteljinga blir det snakka om før og etter 60-talet, før og etter den seksuelle revolusjonen. Før var alt bra, men så kom 60-talet og alt vart verre.

«Alt var betre før»

Det er mykje som kan seiast om seksuelle frigjering, og langt frå alt er positivt. Til dømes skreiv Eline Lund Fjæren i Morgenbladet 24. januar om idealiseringa av uforpliktande sex og stilte spørsmålet om sexlivet til unge jenter er meir disiplinerande enn frigjerande.

Fjærens refleksjonar kring temaet er viktige og viser korleis ein kan ha ei kritisk tilnærming til uforpliktande sex, men likevel avvise myten om at alt var betre før.

For det er jo nettopp det mange av kronikkskrivarane vil fortelje: At før hippiar, fri sex og Tinder var alt som det skulle vere.

Det er mykje som kan seiast om seksuelle frigjering, og langt frå alt er positivt

Grenser og respekt

Sanninga er at me kan ikkje gå rundt og tru at fram til 60-talet var alt berre fint og flott, og at overgrep var ikkje-eksisterande fordi alle følgde den kristne samlivsetikken.

Tvert i mot opplevde mange, spesielt jenter, at grensene dei sette, ikkje vart respekterte. Dei hadde ingen stad å gå og ingen å vende seg til for å seie at dei hadde opplevd overgrep. Vart dei gravide, kunne dei ikkje rekne med store støtta om dei ikkje var gifte.

I åra etter andre verdskrigen opplevde mange kvinner å sakte, men sikkert få stadig enklare liv, og at dei kunne delta i samfunnet i langt større grad enn tidlegare.

I tillegg kom p-pilla på marknaden, eit hjelpemiddel som gjorde det lettare for kvinner å sjølv bestemme kor tid dei skulle få barn og kor mange dei skulle få. Ikkje minst er det med åra blitt langt større openheit omkring seksualitet.

Fram i lyset

#metoo-kampanjen starta nettopp som ein kampanje om openheit for dei som har opplevd seksuell trakassering.

Frå starten av har det vore offera som har vore i fokus, og to små ord er blitt eit sterkt verkemiddel for å fortelje om eigne erfaringar med seksuelle overgrep.

Det er enno ein lang veg å gå, men i større grad enn før seier folk i frå når dei har opplevd valdtekt eller andre former for grenseoverskridande åtferd. Fordi dei kan rekne med å bli tatt seriøst og bli trudd på.

Det er mange årsaker til dette, og eg vil ikkje hevde at 60-talet og seksuell frigjering er grunnen til at me i dag ser ein kampanje som har hatt følger verda over.

Men historieforteljinga som seier at seksuell frigjering har ført til overgrep og seksuelt grenseoverskridande åtferd, og som legg til grunn «at alt var betre før», er heller ikkje sann.

#metoo handlar ikkje om at det skjer fleire overgrep no. Det handlar om at overgrepa kjem fram i lyset.

Først publisert på Aftenposten.no 28. januar 2018 og i Aftenposten papiravis 29. januar 2018

Bilete: Pixabay

Klokt alkoholvedtak av Arbeiderpartiet

At Arbeidarpartiet sluttar å betale for alkoholen på møta er ei smart avgjersle. Fleire parti bør følge etter.

Same kvelden som nyheita om det nye alkoholvedtaket i Arbeidarpartiet kom twitra Dagbladet-kommentator Marie Simonsen: «Den nye avholdslinjen i Arbeiderpartiet tyder på at man fortsatt ikke skjønner hva det handler om. Partiet kan ikke lage tiltak basert på Giskes oppførsel.»

Tweeten tydar på at Arbeidarpartiet forstår langt meir om kva det handlar om enn Marie Simonsen. For det første er det ikkje ei fråhaldslinje, slik Simonsen påstår, men eit forsøk på å avgrense alkoholkonsumet ved å seie at dei som vil drikke alkohol må betale for det sjølv. For det andre viser det at Arbeidarpartiet forstår at denne saka er langt større enn berre det Giske har gjort. Ved å kome med nye retningslinjer på alkohol førebygg dei liknande hendingar som kan skje når dømmekrafta blir svekka etter nokre glas for mykje.

I eit parti kor personar er samla for å kjempe for felles saker og for å nå same mål, speler ofte alder og maktposisjon ei mindre rolle. Fellesskapen kjem av at alle kjemper for same politikk og drar i same retning. Dette er verdifullt når politikk skal diskuterast, og ein møter og snakkar med personar ein kanskje elles ikkje hadde snakka med på grunn av alder og livssituasjon.

Sjølv er eg medlem i KrFU og KrF. På KrFU-arrangement er det ikkje lov med alkohol. På KrF-arrangement får du ikkje servert gratis alkohol.

Men å viske ut slike skilje i diskusjon om politikk, rettferdiggjer på ingen måte at maktpersonar ikkje er medvitne på rolla si. Det rettferdiggjer på ingen måte å viske ut aldersskilje og maktposisjon på festkvelden når alkohol blir servert. Dessverre ser det ut til at det er nettopp dette som skjer. Dette er uheldig sidan det er sjeldan det er viktigare å tenkje på asymmetriske maktforhold og aldersskilnad når alkohol er involvert.

Sjølv er eg medlem i KrFU og KrF. På KrFU-arrangement er det ikkje lov med alkohol. På KrF-arrangement får du ikkje servert gratis alkohol. Som ung politikar har det vore trygt å vite at alkohol ikkje svekker dømmekrafta til partifeller utover kvelden. Det har vore inkluderande, ikkje berre overfor dei som av ulike grunnar ikkje drikk alkohol, men òg fordi det så godt som alltid er personar under atten år på konferansane.

For meg verkar det som at Marie Simonsen og andre som kritiserer endringane i alkoholregelverket, synest me skal slå ned på seksuell trakassering og anna uønskt åtferd så lenge me ikkje rører vinglaset til politikarane. Det viser ein uvilje til å sjå at alkohol ofte er ein del av biletet. Snarare enn å bagatellisere #metoo-kampanjen blir det sett inn konkrete tiltak som konsekvens av den.

Ingenting er løyst ved å lage meir restriktive reglar for alkohol på partimøte. Asymmetriske maktforhold, kjønn og alder speler framleis ei stor rolle, og det vil vere naivt å tru at eit parti som ikkje serverer alkohol, ikkje vil oppleve seksuell trakassering. Likevel er det eit steg i riktig retning av å styrke ein inkluderande fellesskap i eit parti og få færre fulle maktpersonar som legg an på ungdomspolitikarar.

 

Først publisert på Aftenbladet.no 14. januar 2018 og i Stavanger Aftenblad papiravis 15. januar 2018

Bilete: Wikimedia